Overskriften høres kanskje litt standardisert og kjedelig ut. De aller fleste av oss har en forståelse for at den økonomiske hverdagen til hvert enkelt individ er et resultat av hvor mye penger som kommer inn på konto og hvor mye som forsvinner ut. Økonomisk frihet er et begrep som omfatter den differansen man får ved å trekke inntektene fra utgiftene. Det er penger man kan bruke til sparing eller til å handle varer og tjenester man bruker på seg selv eller andre.
Vi jakter denne økonomiske friheten hver dag ved å kikke i tilbudsaviser, lete etter de billigste prisene på nettet og spise gårsdagens restemiddag i stedet for å lage noe nytt. Du ser kanskje et mønster? Vi prøver å spare penger vi allerede har i mye større grad enn å øke inntektene våre. I veldig stor grad baserer den økonomiske mentaliteten vår seg på at vi aksepterer at vi har en fast sum hver måned og prøver å gjøre vårt ytterste for å få pengene til å rekke lengst mulig.
Hvordan tjene mer penger?
Det trenger ikke være sånn. Tro det eller ei, men det finnes mange enkle triks som kan øke din disponible inntekt. Hvis du prøve å utføre samtlige av punktene våre denne måneden, så kan jeg garantere at du har økt inntekt neste måned:
1. Ekstrainntekt.
Tenk litt uortodoks. Hvis du bare sitter hjemme på kveldene og stirrer inn i PC-skjermen eller TV-en, kan det være greit (av flere grunner) å komme seg litt ut og tjene penger.
En annen løsning vil kunne være å høre med din nåværende jobb om du kan få noen ekstravakter eller om det å jobbe enkelte lørdager vil være en mulighet. Du vil nok bli overrasket over hvor mye du kan tjene på å jobbe litt utenom vanlig arbeidstid.
2. Delingsøkonomi.
Har du enda ikke blitt med på tjeneste hvor du tjener penger på å leie ut bil eller bolig? I så fall er det på tide.
La oss si at du i 90 % av tiden du er hjemme ikke bruker bilen din. Du kan tjene alt fra 300 til 1000 norske kroner daglig på å leie den ut til folk som har akutt behov for bil, og prisene varierer naturligvis basert på hva slags bil du er i besittelse av. Jeg har en god venn som utelukkende bruker bilen til og fra jobb, noe som gjør at den står fri i helgene. Hver helg leies den ut, noe som finansierer hans bensin de resterende dagene. Akkurat i hans tilfelle vil nok utleie av bil bli sett på som mer et kostnadssparende tiltak enn en måte å øke inntektene på, men det gjelder ikke de fleste som leier ut bolig eller kjøretøy.
Har du to biler mener jeg helt seriøst at det er svært dumt å ikke leie ut den ene bilen i lengre perioder. Du sparer både miljøet gjennom mindre (unødvendig) bilkjøring og lommeboken gjennom økte inntekter.
3. Aksjeinvesteringer.
Hver gang jeg snakker med unge mennesker som har litt ekstra penger, så snakker de alltid om å ”investere i noe”. Svært få ganger har jeg hørt om konkrete veloverveide planer som inkluderer dype økonomiske analyser. Og det er det kanskje en grunn til – da de aller færreste nordmenn har særlig kunnskap om hvordan de skal investere pengene sine for sikker avkastning.
Det finnes veldig mye informasjon om aksjeinvesteringer og porteføljer på internett. Kanskje litt for mye.
Det er lett å gå seg vill i jungelen av fristende tilbud fra banker og investeringshus som lover både det ene og det andre. Slike investeringer bør kun satses på hvis du har lite utestående lån og en viss peiling på hva du legger penger i.
4. Lei ut bolig.
Hvis du har råd til å kjøpe en ekstra bolig som du kan leie ut, så gir dette solide inntekter. Mine foreldre har nå totalt tre leiligheter i de større byene i Norge som gir solide ekstrainntekter hver måned.
Slike leiligheter kan også i stor grad lånefinansieres. Hør med banken din hvilke muligheter du har.
5. Lønnsforhandlinger.
Her skal man allikevel trå varsomt. Veldig mange synes det er ubehagelig å gå til sjefen for å be om nye lønnsforhandlinger, noe som har en sammenheng med at man i Norge ofte kun snakker om lønnsutvikling ved inngåelse av en arbeidskontrakt.
Jeg anbefaler egentlig kun å snakke med bedriften om økt lønn dersom man har noen kronargumenter for at lønnen din skal heves (økt ansvar, videreutdannelse, lengre arbeidsdager, etc.).
Hvordan få ned kostnadene i hverdagen?
Så kommer vi inn på et emne der de fleste av oss har større erfaring. Selv er jeg tidvis en ganske aktiv diskusjonspartner på nettet gjennom ulike diskusjonsfora. Det alle disse foraene har til felles er en egen tråd som heter noe sånt som: ”Sparetips – har du gode råd til hvordan vi kan spare penger?”.
Nordmenn er meget opptatt av å spare penger, og vi er et av de mest prissensitive folkeslagene i verden. Det betyr at dersom prisen på en vare settes opp eller ned, så vil nordmenns forbruksmønster i stor grad påvirkes av dette.
1. Kredittkortfordeler.
Har du enda ikke et kredittkort? Skaff deg et. Det er mitt beste råd for å spare penger på hverdagslige kjøp som matvarer, bensin og netthandel.
Gjennom kredittkortenes bonussystemer, som for øvrig begynner å bli veldig velutviklet hos de fleste bankene, får du tilbake penger hver gang du bruker kortet hos en spesifikk forhandler (Coop OBS, Shell, osv.). Skaff deg et kredittkort som har et bonussystem som passer dine behov og er tilpasset din hverdag. Det er ikke noe poeng i å skaffe seg et ”bensinkort” med mindre man faktisk har førerkort.
2. Du betaler (etter all sannsynlighet) for mye strøm.
Det er veldig enkelt å både sjekke om man betaler for mye i strøm og å bytte strømleverandør. Forbrukerrådet har opprettet en nettside kalt Strømpris.no der du lett kan sjekke om du betaler for mye.
Det viser seg dessverre at det er de største og mest populære strømselskapene som også er de dyreste.
3. Generell økonomisk tankegang.
Du kommer langt hvis du klarer å følge de enkle sparetipsene som ”alle” kommer med. ”Bruk mindre bil”, ”Reis kollektivt”, ”Planlegg innkjøpene før du går på butikken” og så videre.
Jeg håper at denne artikkelen i hvert fall kan bidra litt til at du blir dyktigere økonomisk.